Arveetterforskning handler om å finne arvinger og bevise deres arverett

Fraser og Fraser blir involvert i kompliserte saker hvor det ikke er klart hvem som skal arve dødsboet når en person har gått bort. En stor del av vårt arbeid har en internasjonal dimensjon, hvor avdøde bodde i et annet land enn hvor arvingene bor.

Hva som skjer med formuen til den som har gått bort er avhengig av om personen etterlot seg et testamente eller ikke.

Med testamente

Dersom det finnes et testamente som forklarer hvordan avdøde ville at formuen skulle deles opp mellom venner og familie (arvingene), og de alle er kjente, er alt ganske greit. I Storbritannia og USA oppnevner testamentet vanligvis en testamentsfullbyrder, som er ansvarlig for å utføre ønskene i testamentet. En søknad må sendes til arveskifteretten; i England og Wales vil dette enten være Principal Registry eller District Probate Registry of the Family Division of the High Court of Justice, og i USA vil det være Probate Court eller Surrogate Court. Retten undersøker testamentet og forsikrer seg om at lovens krav har blitt fulgt. Retten vil da vanligvis stadfeste testamentet, noe som betyr at Retten er fornøyd med testamentsfullbyrderens rett og med testamentets gyldighet.

Uten testament

Dersom det ikke foreligger testamente sier man at personen døde ”utestamentert”. Avdødes formue fordeles mellom de nærmeste pårørende, med fastsatte andeler, i samsvar med loven som regulerer manglende testamente – med forbehold av visse lovfestede bestemmelser, etter at all gjeld, skatter og avgifter er betalt.

I stedet for å bevilge skifteattest, vil retten utstede en beslutning om boutredning som oppnevner en bobestyrer som en personlig representant for avdøde og dødsboet. Bobestyrerens rolle er å instruere advokatene om å realisere formuen i dødsboet (dvs. å selge de forskjellige aktivaene slik at man kun har med penger å gjøre) samt å kvitte seg med passiva (gjeld, skatter og kostnader). De vil deretter utarbeide regnskapet for dødsboet og fremstille balansen som er tilgjengelig for de begunstigede, før de til slutt forsikrer seg om at alle som har rett til det, får en del av dødsboet.

Vanskeligheter arveetterforskere kan hjelpe med

I begge tilfellene ovenfor kan det oppstå vanskeligheter når de innledende forespørslene ikke finner frem til arvinger eller fordringshavere. Det er mange årsaker til at dette kan skje. Man kan miste kontakt med familien sin når man emigrerer, flytter til en annen landsdel, har kranglet, eller av mange andre grunner. I løpet av etterfølgende generasjoner kan denne kløften bli svært stor.

I tilfeller hvor det ikke finnes testamente, hender det ofte at den avdøde er det siste gjenlevende medlemmet i en familiegren, og kun har svært fjerne slektninger hvor det siste slektskapet som kan spores går flere år tilbake, kanskje til et annet århundre.

Det er her vi kommer inn i bildet: vår jobb som arveetterforskere består i å spore opp folk som har rett til en del av et dødsbo (formuen til en avdød person). Dersom de er navngitt i et testamente men har forsvunnet, vil vi forsøke å finne ut hvor de oppholder seg. Hvis testamente mangler, vil vi forske i familiehistorien for å forsøke å finne ut hvem som faktisk er nærmeste pårørende, og hvor de bor. Deretter skaffer vi dokumentasjon for at de er rettmessige arvinger, noe som vil bevise kravet deres.

Dette betyr at vi på samme tid kan assistere interessenter så som testamentfullbyrderen, bobestyreren, advokaten, verger, banker og forsikringsselskaper og Skifteretten – samt arvingene.